Tirsdag 15. april stod det på forsiden av Avisa Nordland at både lærere, foreldre og elever ved Knut Hamsun videregående skole er skeptiske til pc-bruken i skolen og mener den går utover undervisningen. Lærerne må kjempe om oppmerksomheten til elevene, men taper til fordel for MSN, YouTube, spillesider mm.

Her har vi et eksempel hvor alt egentlig ligger til rette for god læring. Siden IKT kom inn i den norske skole har det vært opprop om at skolene har vært for dårlig utstyrt. Først var det at det ikke var maskiner nok til alle, maskinene var gamle, programvaren var utdatert, skolene lå tilbake i utbyggingen av nettverk, bredbånd manglet osv. Men så skjedde det noe; prisene på bærbare maskiner falt og og på videregående og delvis ungdomsskole har bærbare maskiner blitt allemannseie og elevene tar med maskinene til skolen og klasserommet.

Vi har altså nå en situasjon der alt ligger til rette for å kunne drive god undervisning ved hjelp av IKT, hvor både maskinpark og bredbånd er oppe og går, men fremdeles er det langt mellom intensjon og praktisk virke. Elever, foreldre og lærere sier at undervisningen ikke blir bedre, heller tvert i mot.

Hva er det da som er galt?

En ting jeg belyse er lærerrollen. Læreren bør innse at fra det øyeblikket en laptop har blitt vippet opp i klasserommet så har læreren mistet eleven. Mange lærere vil ikke innse dette begynner derfor å kjempe om oppmerksomheten og kommer inn i et spor av kontroll i stedet for å være den inspirerende pedagog som han ønsker å være.

Datamaskiner i klasserommet krever at læreren tenker over sin egen rolle og deltagelse. Så lenge maskinene er godt pakket ned i veskene sine kan man fortsatt arbeide som før, og komme seg godt gjennom dagen i en klassisk lærerrolle der man forteller, hjelper, inspirerer og får elevene til å jobbe i et visst tempo og du har god kontroll over gjennomgang av nytt stoff, elevarbeid og ikke minst oppmerksomhet. Men med en gang datamaskinene kommer opp må lærer gå bort fra sin gamle rolle. I stedet for å kjempe mot vindmøller må pedagogen innse at han har mistet en del av kontrollen og spiller andrefiolin, mens dataen og Internett, med sine magiske evner til å fange blikket og tankene til sitt publikum, har tatt føringen. Læreren blir fra da av en tilskuer og forhåpentligvis en hjelpende hånd og støtte.  

Det er også andre faktorer som må være tilstede for å få til konstruktiv bruk av de tusener av kroner hver skole har investert i IKT og dette vil jeg komme tilbake til. Kanskje er det noen der ute som har flere svar?

Men noen spørsmål må vi spørre oss:

 - Hvorfor har vi datamaskiner i undervisningen og hvordan stiller du deg selv til det? Er det en hemsko eller hjelp? Hva må gjøres for at vi skal overvinne fase 2 i utfordringer nå som fase 1 (maskiner og bredbånd) på mange skoler er gjennomført? 

Vi har allerede snakket en del om dagen. Vi har tenkt å kjøre med stasjoner, men har ikke ennå kommet til enighet om vi skal bruke klassetrinnsinndeling eller inndeling på tvers av klassetrinn. Jeg tror vi skal få til godt arbeid med å dele inn elevene klassetrinnsvis, evt. i småskole, mlm.trinn og u.trinn.Her er det vi har kommet til enighet om å gjøre så langt:

•  tangram – jørgen lager en tangrambit for hver stasjon
• kinesisk kuleramme – lages på sløyden – opptar en voksen
• kinesisk kuleramme – teori – ferdige oppgaver i det nyeste LAMIS-heftet.
• kortspill – vi har “Snap it up!” både for u.trinn og b.trinn
• polygoner – elevene lager tredimensjonale figurer
• lego – fine oppgaver og oppskrifter fra M+
• gruppearbeid/samarbeidsoppgaver – finnes ferdige på M+
• hemmelige meldinger – kan lages tilpasset og enkelt gjennom M+
• kontruksjon vha. av trebrikkene som jeg ikke husker navnet på